Rødlysterapi: hype eller faktisk vitenskap?

Du har kanskje sett de røde maskene på Instagram, et glødende rødt panel på treningssenteret eller noen som bruker rødt lys som en del av hudpleierutinen.

Det ser futuristisk ut. Men spørsmålet de fleste egentlig lurer på er ganske enkelt:

Fungerer rødlysterapi faktisk – eller er det bare enda en wellness-trend?

Det interessante er at rødlysterapi slett ikke er så nytt som det kan virke. Rødt og nær-infrarødt lys har vært studert vitenskapelig i flere tiår, og forskningsfeltet kalles ofte photobiomodulation (PBM).

Så hva skjer egentlig når huden eksponeres for rødt lys? Og hva sier forskningen om hud, kollagen og rynker?

La oss se nærmere på det.

Hva er rødlysterapi?

Rødlysterapi bruker bestemte bølgelengder av rødt og nær-infrarødt lys.

I stedet for å varme opp huden eller bruke UV-stråling, eksponeres huden for lys med bestemte bølgelengder.

To bølgelengder du ofte vil møte er:

660 nm – rødt lys
Synlig rødt lys som ofte brukes i produkter hvor hud og mer overfladisk vev er i fokus.

850 nm – nær-infrarødt lys (NIR)
Lys som ikke er synlig for øyet og som har andre optiske egenskaper i vevet enn synlig rødt lys.

Derfor kombinerer mange produkter for rødlysterapi rødt og nær-infrarødt lys.

Men hvorfor skulle kroppen reagere på lys i utgangspunktet?

Her blir det interessant: Cellene våre kan reagere på lys

Inne i cellene våre finnes mitokondrier.

Du har kanskje hørt dem omtalt som cellenes «kraftverk». Mitokondriene er blant annet involvert i produksjonen av ATP – energi som cellene bruker til en rekke biologiske prosesser.

En av de mest studerte mekanismene innen photobiomodulation handler om hvordan rødt og nær-infrarødt lys kan påvirke prosesser i og rundt mitokondriene.

Forskere har blant annet undersøkt påvirkning på cellulær energiproduksjon og signalveier som igjen kan påvirke hvordan cellene fungerer.

Det betyr ikke at rødt lys magisk «fyller kroppen med energi».

Det interessante er snarere at lys kan fungere som et biologisk signal.

Og det er dette som gjør photobiomodulation til et spennende forskningsområde.

Men hva med huden?

Det er her rødlysterapi virkelig har fått oppmerksomhet innen beauty og skincare.

Forskere har blant annet undersøkt rødt og nær-infrarødt lys i forbindelse med:

• fine linjer og rynker

• hudtekstur

• hudelastisitet

• kollagen

• generell hudfornyelse

Og resultatene er interessante.

En studie undersøkte faktisk huden – ikke bare før- og etterbilder

I en randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert studie deltok 76 personer med ansiktsrynker.

Deltakerne fikk behandling med blant annet 633 nm rødt lys, 830 nm nær-infrarødt lys, en kombinasjon av disse – eller kontrollbehandling.

Behandlingen ble gjennomført to ganger i uken i fire uker.

Forskerne fant målbare forbedringer i blant annet rynker og hudelastisitet i behandlingsgruppene.

Men det mest interessante?

De undersøkte også selve hudvevet.

Forskerne rapporterte økning i kollagen- og elastinfibre og observerte aktiverte fibroblaster – celler som blant annet er involvert i produksjonen av kollagen.

Det var altså ikke bare et spørsmål om deltakerne syntes huden så bedre ut. Forskerne kunne også observere biologiske endringer i huden.

Og det finnes flere studier

En kontrollert studie publisert i Photomedicine and Laser Surgery undersøkte 136 personer.

Forskerne vurderte blant annet:

• fine linjer

• rynker

• hudens ruhet

• kollagentetthet

Behandlingsgruppene viste forbedringer i flere av målingene sammenlignet med kontrollgruppen.

En annen studie med kombinasjonen 633 nm rødt lys og 830 nm nær-infrarødt lys rapporterte også forbedringer i fotoaldret hud etter en serie behandlinger.

Dette betyr ikke at rødt lys får deg til å våkne ti år yngre.

Men det betyr at interessen for rødlysterapi innen hudpleie ikke bare kommer fra TikTok og Instagram.

Det finnes faktisk klinisk forskning bak teknologien.

Hvorfor snakker alle om kollagen?

Kollagen er et av hudens viktigste strukturproteiner.

Det bidrar blant annet til hudens styrke, struktur og fasthet.

Med alderen endres både mengden og kvaliteten på kollagen i huden. UV-eksponering kan også bidra til nedbrytning av kollagen.

Derfor har forskere vært spesielt interessert i hvordan photobiomodulation kan påvirke fibroblaster – celler som blant annet produserer kollagen.

Flere studier på rødt og nær-infrarødt lys har rapportert endringer i kollagen eller kollagenrelaterte markører.

Det er en viktig grunn til at LED-lys har blitt så interessant innen moderne hudpleie.

660 nm eller 850 nm – hvilken er best?

Dette er et av de vanligste spørsmålene om rødlysterapi.

Men kanskje er spørsmålet litt feil.

Det trenger ikke nødvendigvis være:

660 nm VS. 850 nm.

Det kan heller være:

660 nm + 850 nm.

660 nm er synlig rødt lys.

850 nm er nær-infrarødt og usynlig for øyet.

De to bølgelengdene har forskjellige optiske egenskaper i vevet, og derfor kombineres rødt og nær-infrarødt lys ofte i produkter for photobiomodulation.

Flere av Slight sine produkter bruker nettopp kombinasjonen 660 nm rødt lys + 850 nm nær-infrarødt lys.

Hvordan rødlysterapi med 660 nm rødt lys og 850 nm nær-infrarødt lys fungerer:

Betyr flere LED-lys at produktet er bedre?

Her er en vanlig misforståelse:

300 LED-lys er ikke automatisk bedre enn 100 LED-lys.

Antallet LED-lys kan være relevant for blant annet hvordan lyset fordeles over behandlingsområdet, men tallet alene forteller svært lite om kvaliteten på behandlingen.

Når du sammenligner rødlysprodukter bør du også se etter:

Bølgelengde
Hvilke bølgelengder bruker produktet?

Lysintensitet
Hvor mye lys leveres til behandlingsområdet?

Dose
Hvor mye lysenergi mottar huden gjennom en behandling?

Avstand
Skal produktet ligge mot huden eller brukes på avstand?

Behandlingstid
Hvor lenge er produktet designet for å brukes per økt?

Behandlingsområde
Hvor stort område får faktisk jevn lysdekning?

Med andre ord:

Ikke velg rødlysprodukt bare etter det største tallet på esken.

Mer lys er ikke nødvendigvis bedre

Det er fristende å tenke:

Hvis 10 minutter er bra, må 40 minutter være fire ganger bedre.

Så enkelt er det ikke.

Innen photobiomodulation er dose viktig, og forskningen viser at behandlingsparametere kan påvirke resultatet.

Det er derfor ikke nødvendigvis noen fordel å bruke et produkt mye lenger enn anbefalt.

Regelmessig bruk med riktig behandlingstid er mer fornuftig enn å forsøke å maksimere hver enkelt behandling.

Hvor raskt kan man se resultater?

Dette er ikke en quick fix.

I kliniske studier på hud gjennomføres behandling vanligvis regelmessig over flere uker.

Det gir også biologisk mening.

Endringer i hudstruktur og prosesser knyttet til kollagen skjer ikke over natten.

Derfor bør rødlysterapi heller ses som en del av en rutine over tid enn en behandling du gjør én gang før en stor kveld.

Rødlysterapi er ikke det samme som infrarød badstue

Dette blandes ofte sammen.

En infrarød badstue er først og fremst utviklet for å varme opp kroppen.

Photobiomodulation handler derimot om å eksponere vev for bestemte bølgelengder av lys.

Du trenger derfor ikke å bli varm eller svette for at et rødlysprodukt skal brukes slik det er designet.

Og nei – det er ikke UV-lys

Rødlysterapi skal heller ikke forveksles med solarium.

UV-stråling og rødt/nær-infrarødt lys befinner seg i forskjellige deler av lysspekteret.

Rødt og nær-infrarødt lys som brukes i photobiomodulation inneholder ikke UV-stråling.

Hva sier den samlede forskningen?

Det finnes nå både kliniske studier og større forskningsoversikter om LED-lys og photobiomodulation.

En systematisk review og meta-analyse publisert i 2023 vurderte 31 studier på LED-basert behandling av huden.

Forskerne fant lovende resultater innen flere dermatologiske områder, inkludert skin rejuvenation.

Samtidig er det viktig å forstå begrensningene:

Studiene bruker forskjellige bølgelengder, doser, behandlingsfrekvenser og apparater.

Derfor kan man ikke automatisk overføre resultatet fra én klinisk studie til ethvert rødlysprodukt på markedet.

Det er nettopp derfor tekniske spesifikasjoner betyr noe.

Er rødlysterapi trygt?

Photobiomodulation beskrives generelt som en ikke-invasiv behandlingsform og har vært godt tolerert i mange studier.

Men riktig bruk er fortsatt viktig.

Følg alltid produsentens anbefalte behandlingstid og bruksanvisning.

Dersom du har en kjent tilstand som gir lysfølsomhet eller bruker medisiner som kan gjøre deg lysfølsom, bør du rådføre deg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell før bruk.

Så – er rødlysterapi hype eller vitenskap?

Kanskje litt hype rundt en teknologi som faktisk har vitenskap bak seg.

Det finnes kliniske studier som har vist målbare endringer i blant annet:

• rynker

• hudtekstur

• elastisitet

• kollagenrelaterte målinger

Samtidig betyr ikke det at alle apparater gir samme resultat, eller at rødt lys er en mirakelbehandling.

Bølgelengde, intensitet, dose, behandlingstid og regelmessighet betyr noe.

Og kanskje er det nettopp dette som gjør rødlysterapi interessant.

Det trenger ikke være magi.

Vitenskapen er interessant nok i seg selv.

Oppdag rødlysterapi fra Slight

Hos Slight ønsker vi å gjøre moderne lysterapi enklere å forstå og enklere å bruke hjemme.

Flere av våre produkter kombinerer 660 nm rødt lys med 850 nm nær-infrarødt lys og er utviklet for enkel bruk som en del av hverdagsrutinen.

→ Utforsk Slight sine produkter for rødlysterapi

Kilder og videre lesning

Lee SY et al. (2007)
A prospective, randomized, placebo-controlled, double-blinded, and split-face clinical study on LED phototherapy for skin rejuvenation.
Journal of Photochemistry and Photobiology B.

Wunsch A, Matuschka K. (2014)
A controlled trial to determine the efficacy of red and near-infrared light treatment in patient satisfaction, reduction of fine lines, wrinkles, skin roughness, and intradermal collagen density increase.
Photomedicine and Laser Surgery.

Russell BA, Kellett N, Reilly LR. (2005)
A study to determine the efficacy of combination LED light therapy (633 nm and 830 nm) in facial skin rejuvenation.
Journal of Cosmetic and Laser Therapy.

Goldberg DJ et al. (2006)
Combined 633-nm and 830-nm LED treatment of photoaging skin.
Journal of Drugs in Dermatology.

Ngoc LTN, Moon JY, Lee YC. (2023)
Utilization of light-emitting diodes for skin therapy: Systematic review and meta-analysis.
Photodermatology, Photoimmunology & Photomedicine.

Denne artikkelen er ment som generell informasjon om rødlysterapi og forskning på photobiomodulation. Innholdet erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Resultater kan variere fra person til person.